Hvorfor Amigurumi?

Ja, det er det endel som har spurt meg om.
Hvorfor gidder jeg å bruke mange timer på å lage masse "unyttige" skapninger?

Det er også mange som lurer på HVA det egentlig er!
Her er et utdrag av det som står på wikipedia om amigurumi:

Amigurumi er den japanske kunsten der man hekler eller strikker små kosedyr og ikke-menneskelige figurer. Amigurumier er typisk søte dyr (sånn som katter, hunder, kaniner etc.), men det kan også inkludere små bruksgjenstander eller etterligninger av matretter (sånn som en kopp eller en muffins).

Under lagingen av en amigurumi er det normalt å lage de forskjellige kroppsdelene hver for seg, for så å sette de sammen når alle delene er ferdige. Dette er fordi amigurumier skal inneholde mest mulig søte detaljer.
Det viktigste når man lager en amigurumi er å vektlegge søthet med maksimal tyngde.
Det er vanlig å dekorere amigurumier med heklede blomster og sløyfer.

Så tilbake til hvorfor jeg gidder å bruke tid på dette.
Jeg har alltid vært glad i å lage ting og jeg har prøvd ganske mye forskjellig innen håndarbeid.Det meste jeg har prøvd har jeg blitt fort lei av og ting har blitt liggende halvferdig.

Strikking har jeg vært innom flere ganger, men jeg har liksom aldri fått til noe annet enn sjerf og lappetepper... Jeg strikka engang ei dukkebukse, men så var jeg lei...!

Det var da jeg fant fram heklekroken.
Helt tilfeldig fant jeg ei oppskrift på en liten bamse og tenkte at det var vel en grei start.
Javisst! Jeg fant flere oppskrifter, jeg søkte rundt på nett, etterhvert fant jeg tilogmed bøker med amigurumi-oppskrifter! Jeg hadde aldri trodd at heklede bamser/dukker hadde et eget navn, og at det faktisk var ganske stort - utenfor norge i allefall! Bare stikk nesa over grensa til sverige så er amigurumi mye større og mer "kjent" enn her.  Jeg lærte meg etterhvert å lese engelske hekleoppskrifter og da ble jo også utvalget av mønster mangedoblet!

Jeg vet ikke hva det er med disse små skapningene, men hekta ble jeg i allefall og antallet bare økte.
Hekling er terapi for meg! Jeg er en smule rastløs og da er heklinga veldig fin å ha! Amigurumier er dessuten veldig greie, de fleste er ikke så veldig store så det er sjelden det føles uoppnåelig å bli ferdig, og om man lager etter samme mønster flere ganger så er det uansett ingen som blir like, variasjonsmulighetene er uendelige.

Selvfølgelig har det hendt noen ganger at jeg har blitt lei av en figur, men da har jeg laga et par andre først og tatt den igjen senere.
Jeg er ikke helt sikker på når jeg begynte å hekle amigurumier, men det er vel sikkert et par år siden, om ikke mer. Jeg har aldri beholdt interessen for en hobby så lenge før.